Xhonneux, Tuck & Hadland

Christian Ihle Hadland, Louisa Tuck og Pierre Xhonneux erstatter Trio Cam med et fantastisk program bestående av Beethoven, Schumann og Brahms.

Gunnar Danbolt holder en innledning til konserten kl. 17.30. Konserten starter kl. 18.00.

Pierre Xhonneux, klarinett
Louisa Tuck, cello
Christian Ihle Hadland, klaver

Pierre Xhonneux, klarinett, er solo ess-klarinettist i Oslo Filharmoniske Orkester (OFO). Han har vunnet flere internasjonale konkurranser.

Louisa Tuck, cello, er solocellist ved Oslo-Filharmonien og professor ved Barratt Due musikkinstitutt.

Christian Ihle Hadland, klaver, debuterte som solist med Kringkastingsorkestret som 15-åring, og har siden spilt med alle de ledende orkestrene i Skandinavia. Han er en meget etterspurt kammermusiker.

PROGRAM
Ludwig van Beethoven: Trio i B-dur, op. 11, "Gassenhauer"
Robert Schumann: 5 Stücke im Volkston, op. 102
–
Robert Schumann: Tre romanser, op. 94
Johannes Brahms: Trio i a-moll, op. 114

Ludwig van Beethovens “Gassenhauer-trio” ble påbegynt i 1797 og utgitt året
etter. Verket består av tre satser, hvor den siste er variasjoner over et tema
hentet fra sangen "Pria ch'io l'impegno" fra en den gang populær italiensk
opera, og “Gassenhauer” henspiller på en gate-hit som kunne høres nynnet
eller plystret i gatene. Dette er et tidlig verk av Beethoven, skrevet i en tid hvor
treblåsere i kammermusikk representerte nyskaping, og som mange
komponister lot Beethoven seg inspirere av musikere han samarbeidet med, i
dette tilfellet klarinettist Franz Joseph Bähr, som muligens også foreslo temaet
i den siste satsen. Verket kan regnes som Beethovens fjerde pianotrio
ettersom det også finnes i utgave med med fiolin.

1849 var et produktivt år for Robert Schumann, som hadde flyttet til Dresden
med sin kone Clara. Samme år som “5 Stücke im Volkston” ga han også ut
populære “Fantasiestücke” opus 73 for klarinett og piano, kammermusikk og et
konsertstykke for horn, flere korverk og lieder, og “Album fûr die Jugend” opus
68 skrevet til hans egne døtre. Hvert av stykkene i opus 102 står selvstendig
med en egen stemning, og hele verket har en folkemusikalsk inspirasjon som
høres i synkoperte rytmer og ubalanserte fraser, mens harmoniseringen er
tradisjonell og klassisk.
Tre romanser, opus 94, er også en kammermusikalsk duo komponert innenfor
samme år, i desember 1849. Hele verket har et inderlig uttrykk og mindre av
det virituose, og er Robert Schumanns eneste originale verk for obo,
omskrevet for klarinett eller fiolin.

Johannes Brahms klarinettrio opus 114 er et verdsatt og mye fremført verk
hvor instrumenteringen for piano, klarinett og cello gjør verket rikt på nyanser
og dybde. Brahms komponerte i 1891 også sin klarinettkvintett, og tre år
senere klarinettsonatene, som ble hans siste kammermusikalske verk. Det var
den svært berømte klarinettisten Richard Mühlfeld som ga inspirasjonen til
Brahms’ mange verk for klarinett sent i livet. I første sats av trioen har celloen
en både innledende og ledende rolle, men det solistiske deles av de to andre
stemmene og gir den karakteristiske “samtalen”. De to mellomsatsene er sobre
og elegante, mens siste sats er en kort og energisk finale med enkelte hint av
Brahms’ kjærlighet for skiftende, sigøynerinspirert rytmikk.